1950-tallet: Pop-art fødes i Storbritannia

Pop-artens røtter ligger i den britiske Independent Group, med kunstnere som Richard Hamilton og Eduardo Paolozzi. Hamiltons kollasje «Just what is it that makes today's homes so different, so appealing?» fra 1956 regnes som et av de første pop-art-verkene. Gruppen utforsket forholdet mellom kunst, teknologi og populærkultur.

1960-tallet: Den amerikanske eksplosjonen

I New York tok Andy Warhol, Roy Lichtenstein og James Rosenquist pop-art til nye høyder. Warhols Factory ble et kulturelt sentrum der kunst, musikk og film smeltet sammen. Perioden definerte pop-art som en av de mest innflytelsesrike kunstretningene i det 20. århundret.

1970- og 80-tallet: Utvikling og neo-pop

Pop-art inspirerte nye bevegelser som neo-pop, med kunstnere som Jeff Koons og Keith Haring. Haring tok kunsten ut på gatene med sine ikoniske figurer i New Yorks t-bane. Grensen mellom populærkultur og kunst ble enda mer utydelig.

Pop-art i Norden

Skandinavia har sin egen pop-art-tradisjon med kunstnere som svenske Öyvind Fahlström og danske Asger Jorn, som begge var påvirket av bevegelsen. I Norge har pop-art inspirert samtidskunstnere som blander nordisk estetikk med internasjonale pop-art-tradisjoner.

Pop-art i dag

Moderne pop-art inkorporerer digitale teknikker, sosiale medier og nye kulturelle referanser. Kunstnere som Banksy, Takashi Murakami og KAWS viderefører ånden i pop-art med nye uttrykk. Pop-art forblir en vital og tilgjengelig kunstform som appellerer til et bredt publikum.